En rest av sommer

Jeg har tatt med meg et minne om en sommer inn i vinduskarmen. De så ikke sånn ut da de ble med inn. De var litt medtatte. Etter en varm sommer, fikk de litt for mye regn. Men her i vinduskarmen koser de seg visst. Til glede for meg langt ute i oktober.

Jeg ble så glad

I forrige uke skrev jeg mitt første blogginnlegg. Det var så godt å få satt ord på hvordan livet er blitt snudd på hodet. Jeg ble brått revet ut av arbeidslivet, fra butikken, kollegaer og venner. Det ble helt stille fra min kant. I nesten et år.
Etter blogginnlegget forrige uke, fikk jeg utrolig mange tilbakemeldinger. Folk som brydde seg og som ønsket meg alt godt. Det ville nesten ingen ende ta. Jeg vil takke hver og en av dere som sendte meg noen ord eller et ❤️ Det varmer mer enn dere vet.
Noen har sendt meg en melding, noen har vinket til meg og noen har kommet bort og gitt meg en klem. Jeg blir så glad av det.
Det er ikke lett, jeg vet det. Å gå bort til en som har als, og som ikke snakker. Det blir et annerledes møte.
Takk for at dere gjør det likevel ❤️

Dette er meg.

Dette er meg i butikken min, Vestby Garn

Mest er jeg mamma, kone og datter. Før var jeg gründer og daglig leder. Fortsatt er jeg eier, og gründer slutter man vel egentlig aldri å være. Jeg er fortsatt ansvarlig for at fire ansatte får lønn hver måned og at butikken går rundt.

Jeg har blitt noe nytt også, jeg har blitt ufør. Ikke noe jeg hadde særlig lyst til. Nærmer meg 52 år og ufør. Jeg har fått als.

Det startet liksom omtrent når jeg ble 50 år. Jeg fikk plutselig ikke til å si r. Første legebesøk var i mars, jeg var 50 i februar. Jobbet som vanlig hele våren og sommeren. For meg var det gjerne 10-timers dager. Hadde faktisk ikke ferie den sommeren, jobbet bare litt mindre noen uker. Sånn er det å ha butikk. Helt fint. Har alltid trivdes med det.

Når høsten kom ble det verre. Legebesøkene ble hyppigere og prøver og bilder ble tatt. Fastlegen min har i ettertid fortalt at han mistenkte als i august, men at sykehuset ikke ville utrede det.  Først et halvt år senere fikk jeg diagnosen. Da hadde jeg vært sykemeldt noen måneder, ene og alene fordi jeg sleit med å prate. Jeg skjønte jo at noe var galt. Hadde lest om als, men tenkte, det skjer ikke meg.
Men det skjedde meg.