Dette er meg.

Dette er meg i butikken min, Vestby Garn

Mest er jeg mamma, kone og datter. Før var jeg gründer og daglig leder. Fortsatt er jeg eier, og gründer slutter man vel egentlig aldri å være. Jeg er fortsatt ansvarlig for at fire ansatte får lønn hver måned og at butikken går rundt.

Jeg har blitt noe nytt også, jeg har blitt ufør. Ikke noe jeg hadde særlig lyst til. Nærmer meg 52 år og ufør. Jeg har fått als.

Det startet liksom omtrent når jeg ble 50 år. Jeg fikk plutselig ikke til å si r. Første legebesøk var i mars, jeg var 50 i februar. Jobbet som vanlig hele våren og sommeren. For meg var det gjerne 10-timers dager. Hadde faktisk ikke ferie den sommeren, jobbet bare litt mindre noen uker. Sånn er det å ha butikk. Helt fint. Har alltid trivdes med det.

Når høsten kom ble det verre. Legebesøkene ble hyppigere og prøver og bilder ble tatt. Fastlegen min har i ettertid fortalt at han mistenkte als i august, men at sykehuset ikke ville utrede det.  Først et halvt år senere fikk jeg diagnosen. Da hadde jeg vært sykemeldt noen måneder, ene og alene fordi jeg sleit med å prate. Jeg skjønte jo at noe var galt. Hadde lest om als, men tenkte, det skjer ikke meg.
Men det skjedde meg.